tirsdag 19. oktober 2010

Mine mange menn - del I

Siden det stadig vekk hender at jeg ikke har noe å skrive om tenkte jeg å innføre en serie der jeg skriver om noen av mine blinkskudd på herrefronten. La meg bare presisere at de fleste av disse mannebeina finner meg. Jeg holder meg selvfølgelig altfor god til å jakte på dem samme hvor fine de er.

Så, til poenget. Først ut har vi Same-Jånni. Ved enkelte anledninger vil jeg nok forandre navn, tid og sted av hensyn til personvern, men tror Same-Jånni, som han introduserte seg som, vernet om sin egen person allerede da han presenterte seg. Eller han var så full at han glemte det egentlige navnet sitt og tenkte at Same-Jånni, det var det sannelig schwung over.

Så, til poenget enda en gang. Denne hendelsen inntraff da jeg jobbet som skuespiller/sanger/fløytist på et julebord som fant sted i vikinglandet på Tusenfryd. Ett eller annet med kombinasjonen julebord, alkohol og viking får frem det verste i uelegante middelaldrende menn. Same-Jånni var en av dem. Iført vikinghjelm og kappe han hadde lånt kom han bort til meg etter at jeg hadde spilt forførende vakkert på fløyten min og fremført en heller grov folkevise om noen mennesker under en skinnfell (ja, jeg er klar over at dette kanskje... oppmuntret ham litt. Herregud, for en jobb).

Same-Jånni: Virru ha en sLurk av lommelerka mi høhøøh
Jeg: Nei, ellers takk
Same-Jånni: Men hva heteru a? Møyfrid? Hvis du er møy, da. Så pene jenter som deg er vel ikke det ;) ;) ;) (altså, han blunket, han SA ikke blunk)
Jeg: Hva behager?
Same-Jånni: Jeg heter Same-Jånni, forresten
Jeg: Strålende. Hvor mye måtte du betale presten for å døpe deg Same-Jånni?
Same-Jånni: SPILL LITT PÅ FLØYTA MI I STEDET BABY!!!
Dette utsagnet etterfølges av full avkledning nedentil. Gud, for et syn. Dette skjedde før tidligere nevnte blotter, og jeg ble lettere sjokkert. Så sjokkert at jeg spratt opp og gjorde meg klar til å løpe min vei. Heldigvis var Same-Jånni så full at denne brå bevegelsen fikk ham til å ramle over ende. Og så slepte servitøene ham ut.

Åh, Same-Jånni. Det ble kanskje aldri oss to, men minnet av deg bærer jeg alltid med meg.

Ser forresten at det har blitt mye gammel penis-snakk nå. Får ta og legge ut noen bilder at ballonger og regnbuer og kattunger og sånt snart i stedet. Mhm.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar