Gå å dø

Gå og dø, mener jeg selvfølgelig. Folk som ikke kan og/å-regelen bør utryddes fra Jordens overflate. Men var ikke egentlig dem jeg skulle ønske død over nå, da, men en hyggelig, liten skapning ved navn Gullgutten.

I anledning tidligere nevnte eksamen bestemte jeg meg for å bli hjemme denne fredagskvelden (og så må jeg holde meg edru i helgen fordi jeg skal løpe halvmaraton på søndag. Det kommer til å gå dårlig nok om ikke ettervirkningene av en fuktig kveld sitter i kroppen i tilleg). Ikke for å øve, altså, men for å se på en teit film og stappe meg med grønn Sørlandschips og Smash.

For å få tak i nevnte godsaker måtte jeg gå i butikken. Der valgte en sjarmerende ung herre på omtrentlig åtte år å riste den klissvåte praplyen sin på meg for så å stikke den opp mellom bena mine. Nei, jeg tuller ikke. Uansett, følte det var på sin plass å forklare guttungen en ting eller to om folkeskikk. Samtalen lød omtrent som følger:

Jeg: Hei, kjekken, jeg tror ikke egentlig det er sånn man oppfører seg.
Moren: HYL! SKRIK! Masse vifting med håndvesken (altså, dette gjorde hun, hun sa det ikke). Du får ikke behandle Gullgutten på den måten!

Åh, som jeg elsker menneskeheten.